Immunologisk sjukdom

Immunologiske sjukdommar eller immunsjukdommar skuldast dysfunksjonar i immunsystemet. Sjukdommane kan vere kjenneteikna på fleire måtar:

• av komponentane som er påverka i immunsystemet
• av om immunsystemet er overaktivt eller underaktivt
• av om tilstanden er medfødd (kongenital) eller erverva

Ifølgje International Union of Immunological Societies, så finst det meir enn 150 primære immunsviktsjukdommar (PID).^[1] Det finst likevel langt fleire såkalla sekundære («erverva») immunsviktsjukdommar.^[2]

Det har vore framlegg om at dei fleste menneske har minst éin primær immunsviktsjukdom.^[3] På grunn av overflod i immunsystemet så vert desse sjeldan oppdaga.

1. ↑ Geha RS, Notarangelo LD, Casanova JL; et al. (Oktober 2007). «Primary immunodeficiency diseases: an update from the International Union of Immunological Societies Primary Immunodeficiency Diseases Classification Committee». J. Allergy Clin. Immunol. 120 (4): 776–94.  CS1 maint: Explicit use of et al. (link) CS1 maint: Multiple names: authors list (link)
2. ↑ Kumar A, Teuber SS, Gershwin ME (2006). «Current perspectives on primary immunodeficiency diseases». Clin. Dev. Immunol. 13 (2–4): 223–59.  CS1 maint: Multiple names: authors list (link)
3. ↑ Casanova JL, Abel L (August 2007). «Primary immunodeficiencies: a field in its infancy». Science 317 (5838): 617–9.